Motta nyhetsoppdateringer minutt for minutt om de nyeste temaene med NewsHub. Installer nå.

50 år siden det første oljefunnet på norsk sokkel

7. juli 2017 05:52
59 0
50 år siden det første oljefunnet på norsk sokkel

I april 1965 ble den første konsesjonsrunden på norsk sokkel lyst ut, og allerede få måneder senere ble de første utvinningstillatelsene tildelt. Produksjonslisens nummer 001, om lag 250 kilometer vest for Stavanger, gikk til amerikanske Esso Exploration Norway.

Sommeren 1966 begynte leteboringen. Da var det allerede boret brønner på engelsk og nederlandsk side av Nordsjøen som ga grunn til optimisme. Spesielt Groningen-funnet på land i Nederland skapte forventninger.

– Under boringen i 1966 ble det klart at det fantes reservoarer i områdene vi boret i, og det var et godt tegn. Det var imidlertid ingen spor etter petroleumsforekomster, sier seniorgeolog Dag Bergslien i ExxonMobil Norway, som har fordypet seg i selskapets historie på norsk sokkel.

Men sommeren 1967 kom gjennombruddet: Det kom olje opp på dekket på Ocean Traveler, riggen som boret brønn 25/11-1 i lisens 001 for Esso. Det første oljefunnet på norsk sokkel var et faktum.

– Det var ikke lenger bare en mulighet for at det fantes olje – nå var det bevist. Det var veldig gode nyheter, sier Bergslien.

Funnet ble holdt så hemmelig som mulig. Konkurransen om oljereservene var hard, og ikke langt unna var Phillips i gang med sin leteboring, som først to år senere skulle resultere i Ekofisk-funnet.

Sommeren 1967 hadde 21 år gamle Arvid Bærheim fått sommerjobb som hjelpegutt på basen i Strømsteinen i Østre bydel i Stavanger. Bærheims onkel var sveiser på basen og hadde skaffet ham jobben.

– Jeg ble spurt om jeg ville jobbe ute i Nordsjøen, på riggen Ocean Traveler. Det var veldig spennende, og jeg sa naturligvis ja, forteller Bærheim, som nå er blitt 71 år.

Den gang var ikke helikopter det foretrukne transportmiddelet for oljearbeidere, så Bærheim og resten av mannskapet ble fraktet ut på havet av et forsyningsskip. Studenten fikk ingen sikkerhetsopplæring før han reiste offshore.

– Turen ut tok lang tid. Jeg husker godt spenningen ved å se lysene fra riggen komme nærmere og nærmere, sier Bærheim.

– En natt mørkla en elektrisk kortslutning hele plattformen. Dagen etterpå ble all skyld lagt på elektrikeren om bord, som fikk sparken og ble sendt rett hjem. Det var tøffe forhold og amerikansk stil.

Om bord på riggen var 21-åringen hjelpearbeider på boredekket. Der blandet han boreslam, flyttet oljerør, feide dekket og hjalp til ved lasting og lossing av skip.

Samtidig gjorde mannskapet om bord på riggen det aller første oljefunnet på norsk sokkel. Det visste imidlertid Bærheim ingenting om.

– Bua der geologene satt, var plassert på boredekket, men der slapp ikke jeg inn. Arbeidet deres var strengt hemmelig. Men vi hadde likevel en anelse om at noe var på gang, sier Bærheim.

Det skulle gå mange år før Bærheim fikk bekreftet at Ocean Traveler hadde funnet olje mens han jobbet om bord. Det ble nemlig med det ene året med sommerjobb offshore. Men i 1984 ville tilfeldighetene det slik at han kom tilbake til Exxon som informasjonsmedarbeider.

– Jeg tror først det var da jeg ble klar over oljefunnet. I ettertid har det vært artig å tenke på at jeg på mange måter var med på starten av oljeeventyret, sier Bærheim, som ble værende i selskapet fram til pensjonisttilværelsen.

Oljehistoriker og tidligere journalist Bjørn Vidar Lerøen skriver for tiden bok om de første 50 årene på norsk sokkel. Han mener funnet i 1967 var viktig for å bevare optimismen og peker på at resultatene fra den første letebrønnen hadde vært nedslående.

Flere hevdet allerede skråsikkert at det ikke fantes olje på norsk sokkel. Så tidlig som i 1958 hadde Norges geologiske undersøkelse (NGU) slått fast at «man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst».

– Funnet i 1967 viste at de som tvilte og allerede hadde konkludert med at det ikke fantes noe, tok feil. Funnet var et viktig startpunkt, sier Lerøen.

Også Dag Bergslien mener funnet var viktig for å opprettholde troen på norsk sokkel, men vil likevel ikke hevde at det var avgjørende for at letingen fortsatte. Da det langt større Ekofisk-funnet ble gjort to år senere, var flere selskaper i ferd med å gi opp leteboringen, og dette funnet ble derfor viktigere for at det norske oljeeventyret ble realisert.

– Men det første funnet var nøkkelen som låste opp døren og fortalte at her var det bare å fortsette. Iveren etter å lete videre ble definitivt større, sier han.

Det er flere datoer i 1967 som kan knyttes opp mot funnet. 24. mai kom den aller første oljen opp på dekket på Ocean Traveler og 6. juni ble det tatt kjerneprøver som bekreftet funnet.

9. juli ble testingen avsluttet og brønnen forlatt. Letingen hadde vært en suksess.

– Det var mye opp og ned i denne lisensen. En brønn var lovende, den neste en skuffelse. Først i den syvende brønnen ble det funnet store forekomster av olje. Den ble boret i 1974, sier Bergslien.

Likevel skulle det gå mange år før det ble bygget ut. Først i 1999, 32 år etter det første funnet, startet produksjonen. Feltet fikk navnet Balder.

– Årsaken var rett og slett at det er et veldig komplisert reservoar. Hver gang man trodde man hadde forstått det, dukket det opp en ny utfordring. Det ble faktisk levert utbyggingsplan for feltet på et tidligere tidspunkt, men denne ble trukket tilbake som følge av ny usikkerhet, sier Bergslien.

Han begynte å jobbe i selskapet i 1982. Fra 1989 arbeidet han med det som skulle bli Balder-feltet.

– Det har betydd mye, og naturligvis spesielt for den norske virksomheten. Det er ikke et kjempestort felt, men det har gitt jevne og solide inntekter i mange år nå, sier Bergslien.

– Balder-historien illustrerer de lange linjene i denne industrien. Selv om det tok lang tid før funnet ble bygget ut, var det begynnelsen på en rikdom som overgikk alt vi kunne drømme om, mener Bjørn Vidar Lerøen.

Alt tyder på at Balder-historien vil vare noen år til. ExxonMobil har nemlig nylig satt i gang prosessen med å forlenge feltets levetid fra 2019 til 2030.

Kilde: sysla.no

Del på sosiale nettverk:

Kommentarer - 0