Motta nyhetsoppdateringer minutt for minutt om de nyeste temaene med NewsHub. Installer nå.

Ny biografi: Slik ble kongen evakuert 22. juli

20. oktober 2017 06:01
147 0
Ny biografi: Slik ble kongen evakuert 22. juli

På det tidspunktet var det ingen som visste hvem som sto bak eksplosjonen.

Det var heller ingen som visste om eksplosjonen var del av et omfattende angrep som ville rettes mot landets statsoverhode.

Kongeparet måtte snarest mulig returnere til sitt eget feriested på Mågerø, der sikkerheten var høyere.

Det skriver Per Egil Hegge i den nye utgaven av kongebiografien som kommer i salg fra i dag.

Cappelen Damms «Kongen. Harald V av Norge» har nye kapitler om årene som har gått etter at den forrige biografien kom ut i 2006.

Ett av de nye kapitlene er viet terroren som rammet Norge den 22. juli 2011.

Detaljene om hvor kongeparet oppholdt seg da det smalt har ikke vært skrevt om tidligere.

– Jeg har det fra gode kilder. Fra folk som har forutsetning for å vite det, sier forfatter Per Egik Hegge til VG.

Fredag 22. juli 2011 var en regntung og kjølig dag midt i fellesferien.

Kongeparet hadde feriert på Mågerø ved Tjøme i Vestfold siden midten av juni, men akkurat denne dagen tok de turen over fjorden for å besøke Märtha Louise, Ari Behn og jentene.

Det eldste barnebarnet, Maud Angelica, var åtte år den gangen, Leah Isadora seks og Emma Tallulah fylte to år på sensommeren.

Åtte mennesker ble drept momentant, og ti personer ble innlagt på sykehus med omfattende skader. Trykkbølgen knuste vinduer i flere hundre meters avstand fra eksplosjonsstedet og forårsaket andre store ødeleggelser i Oslo sentrum.

På Mågerø ved Tønsberg fikk kongen og dronningens sikkerhetsvakter raskt beskjed om eksplosjonen i Oslo.

Risikoen for at aksjonen kunne være rettet mot selve statsapparatet med statsoverhodet i spissen, kunne ikke ignoreres. Derfor ble det besluttet å få kong Harald og dronning Sonja tilbake til Mågerø, hvor det var noe enklere å skjerpe sikkerhetstiltakene, skriver Hegge i boken.

Ut over kvelden ble det klart at omfanget av katastrofen langt overgikk de første antagelsene.

I løpet av vel en time hadde terroristen drept 69 av deltakerne på AUFs sommerleir, og påført 33 personer alvorlige fysiske skader.

På landsbasis var sjokket så kraftig og krisefølelsen så overveldende, at behovet meldte seg for et budskap fra konge og regjeringssjef.

– All dramatikken som ligger i en slik situasjon, blir ekstra kraftig understreket når ordene er så enkle og hverdagslige, kommenterer Per Egil Hegge i biografien.

Forfatteren fremhever spesielt kongens avslutning som formidler at vi skal leve videre, de fleste av oss, selv etter noe så gruoppvekkende.

Ved Utøya ble Sundvolden Hotel hovedkvarter for de pårørende. Foreldre, søsken og barn strømmet til.

Og lørdag 23. juli reise kongepar og kronprinspar dit for å snakke med så mange de kunne av de som var rammet av katastrofen.

Etter at de hadde brukt mesteparten av dagen på Sundvolden, hold kongen en kort tale i radio og TV.

Da fortalte han om møtet med unge mennesker og deres pårørende som hadde delt sine grusomme historier.

«De har gjennomlevd et døgn som ingen av oss kan sette oss inn i. Våre tanker og dypeste medfølelse går til alle dem som er rammet, i Oslo og på Utøya» sa kongen.

– Hvor sterkt denne opplevelsen gikk inn på kong Harald, ble tydelig for alle en knapp måned senere, under minnehøytideligheten i Oslo Spektrum søndag 21. august. Kong Haralds ord får sin plass i historien som de viktigste, mest tungtveiende og mest gripende han har rettet til nasjonen, skriver Per Egil Hegge i biografien.

å kunne være sammen. Mine tanker har vært spesielt hos dere som var direkte berørt av terroren og dere som har mistet noen dere var glade i.

Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere.

Etter slike traumatiske opplevelser kan det ta lang tid å bygge seg opp igjen. I denne tiden er det viktig å huske på at sorgen har mange uttrykk, og det må være rom for dem alle. Følelse av skyld og angst, raseri og tomhet.

Vi fortsetter å sørge sammen. Men midt i sorgen har jeg også stort behov for å takke.

Jeg vil takke alle dere som var i regjeringskvartalet og på Utøya, og som har bestemt at det dere har opplevd, ikke skal få knekke dere.

Jeg vil takke alle hjelpere – innenfor politiet, brannvesenet, helsevesenet, kirken og de religiøse miljøene, forsvaret, sivilforsvaret, frivillige organisasjoner – og alle dere som på egen hånd trådte til og bare måtte hjelpe. Alle sammen har vist oss hva omsorg og mot betyr i praksis når det gjelder som mest. Mange reddet andres liv, noen med fare for sitt eget. Fortsatt står mange på for å lindre sorg og støtte dem som trenger det.

Jeg vil også gjerne takke statsministeren, regjeringen og departementene. Statsministeren har på en imponerende måte maktet å være en trygg, nasjonal forankring i en unntakstilstand. Samtidig har han og hans apparat klart å holde hjulene i gang under svært krevende for- hold. Lokale myndigheter har stilt opp på en imponerende måte, og de politiske partier har vist solidaritet – med hverandre, med folket og med de direkte berørte. Det har stått tydelig for meg at alle har gjort hva de kunne for å støtte og hjelpe.

I tiden som nå ligger bak oss har vi fulgt 77 mennesker til graven. Vi har alle fått muligheten til å bli litt kjent med hver enkelt av de omkomne – gjennom historier fortalt i media, og gjennom minneord. Vi mistet 77 mennesker som ønsket å bruke livene sine til beste for samfunnet de var en del av. Vi skal hedre deres minne ved å arbeide videre for verdier som var viktige for dem.

Jeg ønsker i dag å gjenta det jeg sa dagen etter tragedien: Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten. Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv. Og jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land.

Tragedien har minnet oss om det grunnleggende som binder oss alle sammen i vårt flerkulturelle og mangfoldige samfunn. La oss ta vare på denne erkjennelsen – og la oss ta vare på hverandre. La oss som enkeltmennesker være tydelige på hva vi står for, og bruke våre mulig- heter til å påvirke samfunnet vi lever i på en positiv måte.

For dere pårørende vil det være spesielt tungt når den nasjonale sorgen gradvis avtar. Når det sterke felleskapet vi har følt på denne tiden, ikke er fullt så merkbart lenger. Da trengs det medmennesker som ser dem som sørger og dem som sliter med livene sine – noen som kan være hos dem når oppmerksomhetens lys begynner å slukne.

Kilde: vg.no

Del på sosiale nettverk:

Kommentarer - 0