Motta nyhetsoppdateringer minutt for minutt om de nyeste temaene med NewsHub. Installer nå.

Eksperter rystet over Røde Kors-krav til jordskjelvofre

1. november 2017 09:25
130 0
Eksperter rystet over Røde Kors-krav til jordskjelvofre

Nå kan VG fortelle at organisasjonen stilte en serie med krav til fattige jordskjelvofre som mottok hjelp etter katastrofen.

Ved å skrive under på en såkalt samarbeidsavtale forpliktet jordskjelvofrene seg til å gjøre en betydelig egeninnsats før de fikk flytte inn i de midlertidige boligene.

De måtte blant annet skaffe tomt, grave ut latrine, skaffe arbeidshjelp, ta ansvar for transport av byggematerialer og sørge for sikkerheten på byggeplassen. Og male huset - hvis de ville beholde det.

Avtalen innebar også at Norges Røde Kors fraskrev seg alt juridisk ansvar, i tilfelle det skulle skje ulykker eller oppstå konflikter i etterkant.

** Rydde det valgte området for fyllmasse, avfall og alle andre materialer.

** Frakte alle de nødvendige materialene fra det sentrale ekspedisjonsstedet til byggeplassen.

** Bidra med å skaffe arbeidskraft, ved å stille tre-fire personer til rådighet til støtte for teknikerne under byggearbeidene.

Flere eksperter VG har snakket med sier de aldri har sett liknende, og reagerer på innholdet i kontrakten.

– Jeg er rystet over innholdet, sier den danske logistikkeksperten Carsten Lyhne, som har jobbet med store transportoperasjoner for FN og det internasjonale Røde Kors i en årrekke.

De 700 midlertidige boligene var, sammen med feltsykehuset, Norges Røde Kors sitt hovedprosjekt på Haiti. Totalt ble det oppført rundt 700 hus i kystbyen Petit-Goâve, som ligger 70 kilometer vest for Haitis hovedstad.

De 18 kvadratmeter store boligene hadde ikke innlagt vann og strøm, men husene ble bygget med regnoppsamlingssystem og vanntank, samt latrine, og var ifølge Norges Røde Kors beregnet til å huse mellom fem og ti personer. Beregnet levetid var fem år, men Røde Kors opplyser at boligene varte lenger enn forventet.

Tobarnsmoren Simone Saint-Jacques er en av innbyggerne i Petit-Goâve som ble tildelt en midlertidig bolig etter jordskjelvet i 2010. Hun mistet alt da huset hun leide, ble ødelagt i skjelvet.

– Jeg skulle ønske at huset hadde innlagt vann og elektrisitet. Røde Kors burde bygget noe bedre enn dette, et ordentlig hus man kunne bo i på permanent basis. Det hadde gjort livene våre bedre, sier Simone, som har to sønner på 11 og 12 år.

** Brudd på vilkårene kan føre til at mottakeren tas ut av boligprogrammet.

** Brudd på vilkårene kan føre til at materialer som mottakeren har fått blir inndratt, og/eller til rettslige følger i henhold til haitisk lov.

** Norges Røde Kors fraskriver seg alt ansvar for sivile eller strafferettslige skritt, erstatninger eller skader påført enkeltpersoner eller deres eiendommer under byggingen, eller etter at arbeidet er gjennomført.

** Norges Røde Kors fraskriver seg alt ansvar for erstatninger ved dødsfall eller invaliditet som måtte ramme en person som var involvert i arbeidet.

** Norges Røde Kors påtar seg intet ansvar for betaling av ulykkesforsikring, for sykdom, medisinsk behandling, skatter, pensjoner og/eller andre utgifter for personer som var involvert i arbeidet.

Hun var en av flere som ikke eide noen tomt som det nye huset kunne settes på. Derfor måtte hun leie grunn, til en kostnad av 170 amerikanske dollar – rundt 1500 norske kroner - i året.

– Det er mye penger for meg, sier Simone, som forteller at hun mistet søsteren sin i skjelvet.

Hun sier at hun måtte betale noen for å male huset, ettersom det var et av kravene fra Norges Røde Kors for å få boligen.

– Røde Kors ba meg også om å skaffe arbeidere, som de heller ikke ville betale for, sier hun.

Ifølge en av Røde Kors sine tidligere lokale prosjektledere, Beneche Reynold, er det vanlig at det i dag kan bo mellom seks og åtte personer i hvert av husene.

– Dette er ikke ordentlige hus. De ble bygget for at folk skulle overleve, og ikke som en permanent løsning, sier han.

Men for Simone og mange andre har boligene blitt nettopp permanente løsninger.

– Jeg har ikke mulighet til å skaffe meg en ny bolig. Det er for dyrt, så jeg må bli boende her, sier Simone, som signerte kontrakten med Røde Kors i april 2011 og tilleggskontrakten om maling av huset i september samme år.

TRANGT OM PLASSEN: På disse 18 kvadratmetrene, uten innlagt vann eller strøm, bor Simone Saint-Jacques med sine to sønner. Her eldstemann Emmanuel Beneche McKee (12).

Petter Skauen har jobbet med nødhjelpsarbeid i Latin-Amerika i hele sitt voksne liv, og har vært på gjentatte oppdrag for Kirkens Nødhjelp på Haiti. Han sier han aldri har sett en lignende kontrakt.

– Det er viktig å ha ordnede forhold, men en kontrakt med et kjølig innhold og skarpe kanter skaper ingen tillit. Folk som har opplevd en slik katastrofe er i en ekstremt sårbar situasjon. De må møtes med respekt, tålmodighet, varme og kjærlighet.

Skauen sier at tillit er første bud hvis man skal lykkes med et hjelpeprosjekt.

– For å skape tillit må man sende gode meldinger. Man må signalisere at man stoler på folk, ved å gi dem ansvar. Først da skaper man gjensidighet, sier han.

Danske Carsten Lyhne (62) har jobbet med store logistikkoperasjoner for det internasjonale Røde Kors ved en rekke store naturkatastrofer og kriger, blant annet i Kenya, Pakistan og Libanon.

– Det er så mange punkt i kontrakten som er vanskelige å oppfylle for en familie som er rammet av en slik katastrofe. Selv skaffe hjelpere, selv sørge for «lager» til materialer, selv skaffe stein til brønnene og selv skaffe vann til murerne.

Lyhne har i tillegg til oppdrag for Røde Kors også jobbet fem og et halvt år som uavhengig transportkonsulent for FN over hele verden, gjennom det norske firmaet Scan Global Logistics.

– En slik kontrakt har jeg aldri sett før, sier 62-åringen, som til sammen har 40 års logistikkerfaring fra nær sagt alle verdenshjørner.

Han mener jordskjelvofrene heller burde fått penger som de selv kunne bygge hus for, i lokal stil og etter den enkelte families behov.

Ragnhild Lund er professor i geografi ved NTNU i Trondheim, og har blant annet bistand og gjenreisning etter krig og naturkatastrofer som fagfelt. Hun synes ansvaret som tillegges mottakerne av boligene i hovedkontrakten, er veldig høyt.

– En kan spørre seg om gjenreisningsarbeidet tillegger ofrene for jordskjelvet for stor arbeidsbyrde, sier professoren.

Lund sier at mens kontrakten lister opp en rekke aktiviteter som mottakeren må utføre, ser det ut som bistandsyterne tilsynelatende er mest opptatt av hvordan de ikke skal kunne ansvarliggjøres ved mottakerens eventuelle misligholdelse, ulykker eller i verste fall død.

Etter å ha lest kontrakten, spør Lund seg hvilke hvilke rettigheter mottakerne har.

– Kontraktene spesifiserer ikke mottakerens rettigheter. Mot denne bakgrunnen kan en stille spørsmål om manglende gjensidighet og respekt i gjenreisningsinnsatsen til Norges Røde Kors og Haiti Røde Kors. Fordelen med kontrakten er at den er klar og tydelig med hensyn til hvem som er ansvarlig for hva, sier Lund.

Utenlandssjef Tørris Jæger i Norges Røde Kors sier til VG at han ser at kontrakten kan virke hard, men at Røde Kors-medarbeiderne tok individuelle hensyn til mottakerne.

– Hvis vi så at noen ikke kunne male huset, eller ikke klarte å skaffe arbeidshjelp, lukket vi ikke øynene for det. Det var ingen som ikke fikk hus fordi de ikke klarte å oppfylle krav i kontrakten.

– Hvis en person hadde blitt skadet eller drept mens byggeprosjektet pågikk, var det det mottakeren av huset som måtte bære ansvaret, og også sitte med det juridiske ansvaret. Synes du det er rimelig?

– Nei, når du påpeker det, er det kanskje noe vi burde se på hvis vi skulle hatt et tilsvarende prosjekt.

Kommunikasjons- og markedsdirektør Øistein Mjærum i Norges Røde Kors sier dette om hvorfor jordskjelvofrene måtte signere på kontrakten.

– Å involvere lokalbefolkningen i humanitære prosjekter bidrar til lokal forankring og eierskap. Og det øker sannsynligheten for at prosjektet lykkes, også etter at den humanitære organisasjonen trekker seg tilbake, sier han.

Mjærum sier at kontraktene ble utarbeidet av Haiti Røde Kors og deres jurister. Innholdet var også krav Haiti Røde Kors satte, understreker han.

– Formuleringene rundt det juridiske på ansvaret var et ufravikelig krav fra Haiti Røde Kors, da hverken Røde Kors i Norge eller noen andre Røde Kors-foreninger hadde juridisk status i Haiti. For samtlige hus ble disse kontraktene signert av presidenten i Haiti Røde Kors i Port-au-Prince.

– Slike kontrakter som klargjør ansvar ved eiendomsovertakelse er standard prosedyre også i andre humanitære kontekster, legger han til.

Mjærum sier at Norges Røde Kors gjorde sitt beste for å involvere lokalbefolkningen i husbyggingsprogrammet i Petit Goâve – fra borgermester og religiøse ledere til representanter for de internt fordrevne - og ikke minst de som fikk hus.

– Denne strategien var et bevisst valg for å sikre en god gjennomføring av programmet, minske sikkerhetsrisikoer for de som bidro til prosjektet, og som fikk hus, og for å sørge for at vi behandlet folk med verdighet og respekt.

– I kontrakten står det at huset måtte være malt før de kunne motta døren. Hva var tanken bak det?

– Døren det er snakk om er en oppgradert dør. Alle hus ble altså bygget med dør før de ble overlevert. De som fikk hus hentet ny dør, maling og verktøy samtidig på lageret. Tanken bak dette var at det var praktisk og effektivt å dele ut disse tingene samtidig, samt at vi antok at alle ville ha ny dør, og dermed fikk et insentiv for å ta med seg maling samtidig. At de som fikk hus måtte male huset selv, var i tråd med prinsippet om eierskap og lokal forankring.

– Kvinnen vi snakket med mente Røde Kors burde ha bygget noe mer permanent, fordi det ville gjort livene deres bedre. Hva tenker Norges Røde Kors du om det?

– Vi forstår veldig godt ønsket om permanente boliger. For å komme raskest mulig i gang med å gi folk tak over hodet ble overgangsboliger den beste løsningen. Vi gjorde alt vi kunne for å bygge disse overgangsboligene så solide og trygge som mulige, så raskt som mulig. Husene ble orkansikret, og kom med latrine og vanntank.

Norges Røde Kors opplyser til VG at boligene i Petit-Goâve kostet rundt 50.000 kroner stykket. Totalt kom boligprosjektet på 36 millioner kroner, som ifølge organisasjonen dekket lønn, byggematerialer, transport og andre byggekostnader.

Kilde: vg.no

Del på sosiale nettverk:

Kommentarer - 0