Motta nyhetsoppdateringer minutt for minutt om de nyeste temaene med NewsHub. Installer nå.

Kuppmakerne skulle felle Erdogan, nå har han mer makt enn før

15. juli 2017 19:40
3 0

De neste timene ble tilsynelatende kuppforsøket styrket ved at Tyrkias øverstkommanderende Hulusi Akar ble tatt til fange kl. 23.30, og sikkerhetspolitiet MITs hovedkvarter ble angrepet kl. 00.09.

Tretten minutter over midnatt ble kuppet mot president Recep Tayyip Erdogan erklært og portforbud innført, gjennom en nyhetsopplesning på den statlige kanalen TRT.

FEIRER: Store folkemengder er samlet på broen over Bosporosstredet i Istanbul lørdag kveld. Her begynte kuppforsøket 15. juli i fjor.

Men kort etter det, klokken 00:26 dukket president Recep Tayyip Erdogan opp via FaceTime og snakket direkte til folket på kanalen CNN Türk. Han ba sine tilhengere ta til gatene. I realiteten var kuppforsøket over akkurat der og da.

Gjennom natten var det kamphandlinger i Ankara og Istanbul, men det ble stadig tydeligere hvor dårlig planlagt kuppforsøket var. Kuppmakerne klarte ikke å stå imot politistyrkene og hærstyrker som fortsatt var lojale mot regjeringen.

Den voldsomme folkelige motstanden, der titusenvis deltok, blir tolket som en støtte til president Erdogan av den tyrkiske regjeringen. Da kuppet var slått ned neste morgen, hadde 249 personer mistet livet i kamp mot kuppmakerne. Et sted mellom 24 og 104 kuppsoldater er blitt meldt drept.

Det er nettverket til Erdogans tidligere allierte, den islamske predikanten Fethullah Gülen, som har fått skylden for kuppet. Gülen selv, som lever i eksil i USA, nekter for dette.

Lister over personer tilknyttet Gülens bevegelse Hizmet, som tyrkiske myndigheter nå konsekvent kaller FETÖ (Fethullahs terrororganisasjon), lå klare, og allerede de første dagene ble tusenvis arrestert.

Les også: Erdogan om påstand om «kontrollert kupp»: – Skammelig å si sånt

HOVEDFIENDEN: Fethullah Gülen og hans bevegelse var lenge støttespillere for Erdogan, men etter Gülens støttespillere kom med korrupsjonsanklager regjeringen i 2013, utviklet det seg en maktkamp mellom de to.

Også personer anklaget for bånd til det terrorstemplede, kurdiske PKK er tatt, fagforeningsmedlemmer med marxistisk ideologi har mistet sine jobber, en rekke journalister og forfattere er blitt fengslet, og opposisjonelle med ulike bakgrunner er rammet.

Rett etter at kuppforsøket var slått ned, så det ut til å ha en viss samlende effekt politisk: Erdogan holdt et historisk møte med opposisjonen i det nasjonalistiske MHP, og med partiet til Tyrkias landsfader Atatürk, CHP.

Les også: Tyrkia markerer årsdagen for mislykket kupp

Men etter at MHP ga sin støtte til Erdogans ønske om å holde en folkeavstemning for å endre grunnloven slik at presidentembetet får mer makt, har splittelsen bare økt og økt mellom regjeringen og CHP, som er det største opposisjonspartiet.

Folkeavstemningen ble ikke den storslåtte seieren Erdogans AKP hadde håpet på, men resultatet var akkurat nok til at en marginal seier ble erklært.

Resultatet reflekterte splittelsen i folket: 48,6 prosent stemte nei til de foreslåtte endringene, og 51,4 prosent ja. I tillegg hevdet opposisjonen at det hadde pågått valgfusk, og Europarådet stemplet valget som udemokratisk.

I uken etter folkeavstemningen var det flere store demonstrasjoner, men uten at det vedvarte.

Opposisjonspartiet CHP har de siste ukene markert seg ved å arrangere en «rettferdighetsmarsj» med kritikk mot regjeringen, der over 1,6 millioner deltok.

Allerede før kuppforsøket var forholdet til EU vrient, og det har konsekvent gått fra vondt til verre. Allerede i september i fjor begynte Tyrkia å true med å trekke seg fra alle avtaler med EU, grunnet flere forhold, men der kritikk mot responsen på kuppforsøket var den utløsende faktoren.

Den siste måneden har man riktignok tatt opp igjen forhandlingene, og begge parter har kommet med forsonende uttalelser.

Kilde: vg.no

Del på sosiale nettverk:

Kommentarer - 0