Bergens Tidende

28. november 2013 12:49

17 0

Bergens Tidende

Om Wong Kar Wais filmografi er mangslungen, kjennetegnes alle filmene hans av en særegen, stemningsfull skjønnhet.

Med «The Grandmaster» er han på sett og vis tilbake i det fragmenterte film noir-landskapet vi så i 90-tallsfilmene «Chungking Express» og «Fallen Angels». Denne gangen får han det fragmenterte til å smelte sammen i en mektig, episk helhet, samtidig som han kombinerer østlig kampsportfilm med klassiske, vestlige filmtradisjoner fra epoken filmen skildrer: Slutten av 30-årene til 50-tallet.

Filmen handler om den legendariske kampsportmesteren Ip Man, i Vesten mest kjent som mannen som trente Bruce Lee.

Gjennom Ip Man formidles to andre historier: Den om Kinas turbulente historie, fra japansk okkupasjon under annen verdenskrig til borgerkrig i kjølvannet av revolusjonen, og den om kampsportens stilling i Kina, dens utvikling, skoler og æreskodekser.

Tony Leung Chiu Wai spiller frem en Ip Man preget av intensitet, ro og verdighet.

Like sentralt står kvinnen Gong Er (Zhang Ziyi), selv en mester innen faget, og ute etter å hevne sin far, som ble drept i kamp mot utfordreren Ma San.

Man behøver ikke å ha greie på kinesisk historie, eller like kampsport, for å nyte filmen. Målt etter Hollywoodstandard, skal man skal heller ikke vente seg utmalte, psykologiske portretter. Likevel berører filmen med sin beretning om krig, tap og kjærlighet.

Men først og fremst imponerer den med sin virtuose stil og sin evne til å la voldsestetikk og billedkunst gå opp i en høyere, poetisk enhet. Dette er en film for sansene, noe Nathaniel Méchaly og Shigeru Umebayashis musikk bidrar sterkt til.

Kilde: bt.no

Til kategori siden

Loading...