Skatteetaten har bestemt seg: Handler du bitcoins må du  ut med både skatt og moms

21. november 2013 17:53

43 0

Skatteetaten har bestemt seg: Handler du bitcoins må du  ut med både skatt og moms

Nettvalutaen bitcoins har på kort tid blitt et hett tema både på nett og blant myndigheter verden over.

Bitcoins ble skapt for fire år siden og er unik siden den ikke styres eller reguleres av noen sentralbank eller offentlig myndighet.

Mens brukerne kan glede seg over kursrekorder og anonymitet ved bruk, har reaksjonene fra offisielle hold variert fra å ilegge forbud til å uttrykke bekymring for at Bitcoins er perfekte for kriminell virksomhet.

KLAR FOR BITCOINS-SKATT: Skatteetaten har konkludert med at nettvalutaen bitcoins er både skatte- og momspliktig, selv om det finnes mange unntak for valutaer og finansieringstjenester i loven. Her er etatens lokaler i Trondheim avbildet.

Bitcoin er en virtuell internettvaluta, som ikke eksisterer som fysiske sedler og mynter, men kun digitalt i databaser.

I motsetning til konvensjonelle valutaer som kroner eller pund, så er bitcoins helt desentralisert og hverken utstedt eller regulert av noen sentralbank eller tilsynsmyndighet.

Ideen er at transaksjoner kan skje anonymt, og uten at myndighetene kan gripe inn.

Alle transaksjoner er offentlige, og lagres i en database alle i nettverket kan sjekke. Kryptografi besørger sikkerheten, og en lett tilgjengelig følgehistorie gjør at pengene bare kan brukes av eier, og ikke flere ganger.

En transaksjon er ikke gyldig før den er kringkastet til andre i nettverket, og anerkjent i en kollektiv liste over kjente transaksjoner, kalt blokkjeden.

Pengene «utstedes» ved at et dataprogram lager nye bitcoins. Programmet har en åpen kildekode som alle kan sjekke.

Et nytt parti med bitcoins genereres omtrent seks ganger hver time. Det eksisterer i dag vel 11 millioner bitcoins, og systemet har en innebygd maksgrense på 21 millioner som man forventer å nå om 127 år. Poenget med en slik avgrenset vekst er å unngå inflasjon.

Prosessen med å generere nye bitcoins kalles «mining», gruveutvinning, og man sammenligner veksten med gullgraving, som også tar lang tid og med det forhindrer inflasjon.

- Skattedirektoratet mener bitcoins er et formuesobjekt, og skatteloven bestemmer at gevinst ved salg av formuesobjekter er skattepliktig inntekt, sier Heidi Lindsbjørn, seksjonssjef i Skattedirektoratet, i en uttalelse til E24.

Dermed må man pent sette av penger til å betale skatt på all gevinst hvis man selger, samt at verdien må føres opp i selvangivelsen slik at man kan bli trukket for eventuell formueskatt.

I tillegg må næringsdrivende betale moms (merverdiavgift) på all omsetning, ifølge Skatteetaten.

Om Skatteetaten har rett eller ikke er ikke sikkert, fordi norsk skatt- og merverdiavgiftslovgivning gir unntak fra skatt og moms for en hel rekke kategorier av finansielle objekter.

I Skatteloven gis det nemlig unntak for gevinstbeskatning på utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk. Tjener man altså noen kroner på noen dollar man vekslet inn til en USA-tur, er gevinsten unntatt skatt.

- Unntaket ble innført i 1992, og ifølge forarbeidene var hensikten med bestemmelsen at kurssvingninger på vanlig turistvaluta ikke skulle være skattepliktig/fradragsberettiget. Lovgiver har ment å regulere andre staters valuta, reisesjekker og lignende, sier Heidi Lindsbjørn i Skatteetaten.

I merverdiavgiftsloven står det at omsetning og formidling av finansielle tjenester, utføring av betalingsoppdrag og omsetning av finansieringstjenester er unntatt moms.

- Skattedirektoratets vurdering er at bitcoins ikke kan anses som «gyldige betalingsmidler» og derfor heller ikke kan anses som en unntatt «finansiell tjeneste». bitcoins klassifiseres som «tjeneste», nærmere bestemt «elektronisk tjeneste», sier seksjonssjefen.

Seksjonssjefen understreker at de «hverken har godkjent eller kan godkjenne bitcoin» som valuta og at det er Finanstilsynet som må ta en slik vurdering. Skatteetaten begrenser seg derfor til å kun vurdere skatte- og momsplitkten.

Skatteadvokat Atle Melø ved Deloitte Advokatfirma mener det er flere problematiske sider ved Skatteetatens vurderinger.

Han mener at Skatteetaten sammenligner bitcoins med forskjellige typer ting når de skal forsvare henholdsvis skatte- og momsplikten.

- Det er paradoksalt at man i relasjon til skatt sammenligner bitcoins med ordinære betalingsmidler, mens man i relasjon til merverdiavgift bedømmer det som en elektronisk tjeneste og ikke som noe betalingsmiddel, sier Melø.

Skatteadvokaten mener begrunnelsen til Skatteetaten er noe tynn og at de burde drøftet valgene deres når det gjelder å definere hva bitcoins er bedre når de først avgir en prinsipputtalelse.

Melø mener man godt kan godta sammenligne bitcoins med penger man har på bok eller med aksjer, som er skattepliktige.

- På den annen side er det et prinsipielt spørsmål i hvor stor utstrekning man skal kunne skattlegge verdier som ikke hører til den virkelige, fysiske verden, men som hører til den virtuelle verden, internettverdenen. Vi snakker her om verdier som lever sitt liv i cyberspace og som kanskje har flere likhetstrekk med en luftboble enn med et formuesobjekt, sier Melø.

At Skatteetaten mener bitcoins er skattepliktige, blant annet fordi lovgiver ikke hadde det i tankene da de i 1992 innførte unntaket, mener han kan snus andre veien.

- Jeg er enig i at det neppe var virtuell valuta man hadde i tankene da denne unntaksregelen ble gitt. Men det var det neppe heller ved vedtakelsen av den bestemmelse som påberopes for å skulle skattlegge gevinsten. I alle fall for mindre kapitalgevinster må denne unntaksbestemmelsen være anvendelig, sier skatteadvokaten.

Dersom man har tjent penger på Bitcoins og ikke godtar Skatteetatens vurderinger kan det trolig bli mat for rettsvesenet.

Kilde: e24.no

Til kategori siden

Loading...